Yaeyama® Chlorella
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tungmetaller og andre miljøgifter
 |
|
| Statens Forurensningstilsyn (SFT) definerer miljøgifter som stoffer som selv i svært lave konsentrasjoner er meget giftige, brytes sakte ned og akkumuleres i næringskjeden. Det finnes mange ulike typer miljøgifter. | |
Chlorella er utstrakt brukt som avgiftende
middel for et mangfold av miljøgifter.Denne siden inneholder informasjon om:
Kvikksølv
Kvikksølv er en av de mest problematiske av alle gifter fordi, på tross av dens farer og kjente rolle som nervegift, har mange den implantert i munnen, injisert i blodet, eller konsumerer det ved å spise fisk.
Det er dokumentert at kvikksølv frigis fra amalgam fyllinger i tennene. Dette tas effektivt opp i mage-tarmkanalen og kan passere gjennom den såkalte blod/hjernebarrieren til sentralnervesystemet og derved gi opphav til hjerneskader. Kvikksølv kan også passere gjennom morkaken til fosteret og forårsake hjerneskader.
Faren med kvikksølv ble oppdaget i England på midten av 1800-tallet. Mange tilfeller av sykdommen Mad Hatter brøt ut i fabrikker som brukte mye kvikksølv i hatteproduksjon. Arbeiderne fikk etter hvert i seg mye kvikksølvdamp som påvirket hjernen og mange ble så kronisk hjerneskadd at de ble helt arbeidsufør.
Uorganisk kvikksølv kan omdannes til metylkvikksølv av mikroorganismer i vann og anrikes i næringskjedene. Til slutt ender det opp i fisken, som kan ha mange tusen ganger så mye kvikksølv som i vannet rundt. Utenfor Manimata i Japan var det for noen tiår siden store utslipp av kvikksølv. Fordi befolkningen spiste mye fisk ble mange barn født med store hjerneskader og misdannede armer og bein.
Kvikksølvforgiftning fra amalgamfyllinger
Kvikksølvforgiftning er et sammensatt problem. Dersom den kun besto av et enkelt problem med en enkel løsning, ville den ha vært oppdaget for mange år siden, fordi kvikksølv er blitt brukt i såkalte sølvamalgamfyllinger i over 160 år.
Noen mennesker reagerer tilsynelatende ikke på tilstedeværelsen av kvikksølv i munnen, mens andre har fra moderate til meget alvorlige reaksjoner. Forgiftning kan gi nevrologiske forstyrrelser, hjerte/karsymptomer og allergiproblemer. Noen får immunforsvars problemer og andre bindevevs problemer.
Kvikksølvforgiftning og metallforgiftning kan vise seg på utallige måter, alt etter tilfeldigheter og nedarvede svakheter. Hvordan kan det være mulig? Hvorfor rammer kronisk kvikksølvforgiftning så mange forskjellige steder?
Kvikksølv virker bare sjelden som et allergen, dvs. et stoff som fremkaller allergier, men mer som et giftstoff. Gift dreper celler. Det skal kun litt kvikksølv til for å drepe celler. Når celler dør, brister de, og deres innhold spres ut i det vev som de gjeldende cellene levde i. Av og til er de ødelagte restene av disse cellene mer farlig for kroppen enn det kvikksølv som de inneholdt.
For å kunne behandle kvikksølvforgiftning må legen gjøre seg kjent med et bredt spekter av diagnostiske metoder. Kvikksølvforgiftning kan skape problemer i blodkjemien og kan avleses i den komplette blodtelling (CBC), i håranalyse, i urinutskillelse, i de immunevaluerende cellesystemer og kan også skape en økt mengde av fysiske symptomer.
Mange av disse forandringene i kjemien og beslektede symptomer svarer til effekten av andre giftstoffer, men også bakterie- og virusinfeksjoner.
Den legen som behandler kvikksølvforgiftning må
forstå kroppens forskjellige reaksjoner overfor disse påvirkninger
og være i stand til å skille dem fra hverandre, slik at han kan vite
med sikkerhet om det virkelig er snakk om ekte kronisk
kvikksølvforgiftning, og hvordan den skal behandles.
Klassiske symptomer på kvikksølvforgiftning:
| Somatiske | |
|
* Lett blødende tannkjøtt (gingivitis) * Løsnede tenner (paradontose) * Blister og sår på munnen * Herpes på lepper og kjønnsorganer * Sopp i slimhinner (candida) * Sår og hudeksemer (psoriasis) * Metallsmak i munnen * Økt spyttmengde * Kronisk snue * Kjevehule- og bihulebetennelse * Irritert hals og slimhinner * Trykk i magen -oppblåst i magen * Uvel og utilpass av sult * Appetittløshet * Diaré og forstoppelse |
* Uregelmessig hjerterytme * Smerter i hjerteregionen * For høyt eller for lavt blodtrykk * Lav kroppstemperatur * Kretsløpsforstyrrelser, spesielt i hender og føtter * Trette muskler * Leddsmerter * Hyppige urinveisinfeksjoner * Litt kvikksølvutskillelse i urinen * Belastet immunforsvar * Allergi for mange matvarer * Allergi for tannrestaurerings materialer * Blir ofte syk - har ingen motstandskraft * Mineral ubalanse |
| Psykiske | |
|
* Moderat - til ekstrem tretthet * Nedsatt intellekt * Manglende konsentrasjonsevne * Blir lett irritabel * Dårlig korttidshukommelse * Indre "ulyst" - orker ingen ting * Trykk i hodet * Vanskelig for å tåle kritikk * Vanskelig for å se sammenhenger |
* Meget tungt for å prøve noe nytt i arbeidet * Rastløshet * Inaktivitet * Depresjon * Angst * Lav stresstoleranse * Menneskeskyhet * Søvnløshet |
| Nevrologiske | |
|
* Smerter, f.eks. i ansikt, nakke, rygg og ben * Muskelsitringer * Kramper * Lammelser * Hodepine * Svimmelhet * Øynene løper i vann |
* Synsforstyrrelser - nærsynt, tåkesyn, tunnelsyn * Hørselsforstyrrelser - susing og klapring (tinnitus) * Spenninger i ansikts- og tyggemuskulaturen * Isjiaslignende smerter |
| Kvikksølvforgiftning blir ofte feildiagnostisert | |
| Eksempel på feildiagnostisering | |
|
* For høyt blodtrykk * Hjertelidelser * Epilepsi * Psykiske lidelser * Stress * Parkinsons sykdom * Multippel Sklerose, MS * Amyotrofisk lateralsklerose, ALS * Alzheimers sykdom * Fibromyalgi |
* Syns- og hørselsforstyrrelser * Kronisk bihulebetennelse og andre kroniske betennelser * Hypoglykemi (lavt blodsukker) * Diabetes mellitus (sukkersyke) * Allergier * Hudproblemer * Gikt * B-12 vitaminmangel * Kroniske tykktarmslidelser (mb.crohn) |
Med anvendelse av amalgam forgifter vi først det "indre" miljøet, vår egen kropp, og deretter som avfall det "ytre" miljøet fra tannklinikker, gjennom avføringen og til sist ved kremering eller begravelsen.
Vi forgifter dermed vann og luft på vår jord og skader planter, avlinger, dyr og mennesker. Hvis kroppen utsettes for giftige stoffer fra f.eks. vann, mat, medisin, røyk og kvikksølvamalgam, så blir celler, organer og hele vår funksjon skadet.
Bly
Bly i kroppen fører til enzymhemming og påvirkning av nervesystemet, samt subtile effekter på sentralnervesystemet i form av adferdsavvik, innlæringsvansker og nedsatt intellektuell prestasjonsevne. Fosterets sentralnervesystem er mest følsomt for påvirkning av bly, og nedsatt innlærings-/hukommelses- og motorisk utvikling har vært påvist i en rekke studier. Bly har meget høy akutt og kronisk giftighet for vannlevende organismer og høyt potensial for bio-akkumulering kombinert med meget høy akutt og kronisk giftighet.
Kadmium
Kadmium er et biprodukt ved fremstilling av sink og forekommer ofte sammen med sink i naturen. Kadmium anvendes først og fremst til batterier. Forekommer ellers i sigarettrøyk, kunstmaling, glass og keramikk, i overflatebehandlet metall og i legeringer. Kadmium tilføres til jordsmonn gjennom nedfall av langtransporterte luftforurensninger og i fosforholdig kunstgjødsel. Kadmium anrikes i lever og fremfor alt i nyrene. Nyrene er det organ som først skades. Kadmium skilles meget langsomt ut fra kroppen og halveringstiden (den tid det tar før halvparten er utskilt) er opp til 30 år. Det betyr at vi gjennom hele livet kan få en oppbygning av kadmiumnivåene i kroppen. Når kadmiumnivået i nyrene har blitt tilstrekkelig høyt vil skader og nyresvikt kunne inntreffe.
Nivået av kadmium i naturen har økt helt siden vi begynte å utvinne det i industrien. Meget lite kadmium blir resirkulert. Høye nivåer av kadmium er også funnet i animalske matvarer. Spesielt i nyrer og lever hos voksne dyr samt i sjømat som østers, blåskjell og krabber.
Aluminium
Som med de andre grunnstoffene, blir aluminium absorbert og opphopet i kroppen, og har blitt forbundet med alvorlige sykdommer inkludert osteoporose, nervøsitet, anemi, hodepine, redusert lever- og nyrefunksjon, hukommelsessvikt og taleforstyrrelser.
Aluminium har er også vidt assosiert med Alzheimer. Hos avdøde som hadde Alzheimer, har det blitt funnet opptil fire ganger mer aluminium i hjernens nerveceller enn gjennomsnittet. Ca 10% av absorbert aluminium anses å kunne passere gjennom blod/hjernebarrieren. I kroppen lagres aluminium hovedsakelig i beinbygning og lever.
Arsenikk
Organisk arsenikk brukes hovedsakelig som plantevernmiddel på bomullsplanter og mot skadedyr, men uorganisk arsenikk først og fremst brukes til impregnering av treverk. Når arsenikk først er frigitt i miljøet vil den ikke bli nedbrutt, og mange sammensetninger av arsenikk løser seg i vann. Arsenikk er langt giftigare enn det reine grunnstoffet arsen.
Tungmetaller som bly og kvikksølv angriper først og fremst kroppens maskineri av energiproduksjon - spesielt mitokondriene (cellenes lille "energiverk"). Arsenikk angriper alle kroppens celler og skader dermed alle kroppens funksjoner. Ved tilstrekkelig dose mister cellene energien, kroppens funksjoner stopper fullstendig, og man dør. Arsenikk erstatter fosforet i beinbygningen hvor den kan bli værende i årevis.
Benzener
Benzener dannes ved brenning av organiske stoffer. Ved høyere konsentrasjoner kan benzener være kreftfremkallende. Benzener kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og nedsatt immunforsvar.
PCB (Polyklorerte bifenyler)
PCB er en miljøgift som gir en rekke helseskader på både mennesker og dyr. Forplantningsskader, fødselsdefekter og kreft er bare noen eksempler. Selv om PCB ble forbudt i Norge i 1980 utgjør disse stoffene fremdeles et betydelig miljøproblem her i landet. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB.
Dioksiner og furaner
Denne gruppen består av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner og finnes i utslipp fra enkelte industribransjer og avfallsforbrenning. Dioksiner og furaner er meget giftig for mennesker, pattedyr, fugler og vannlevende organismer. De bioakkumulerer, d.v.s. oppkonsentreres i næringskjedene, og er lite nedbrytbare.
Grundig forskning har vist at dioksiner kan forårsake et antall ulike giftige effekter. De har blitt spredt over hele verden med luft- og havstrømmer, og finnes i kroppsvevet til mennesker overalt på jorda. Forskning tyder på at dioksinene nå har nådd en så høy konsentrasjon i kroppsvevet til kvinner fra industrialiserte land at dette kan føre til subtile, ugunstige virkninger på immun- og nervesystemet til spedbarn.
Det har blitt anslått at forbrenningsanlegg slipper ut rundt 50% av de dioksinene som produseres i industrialiserte land. I løpet av 90-årene ble det gjort en betydelig forbedring av teknologien som kontrollerer luftforurensning, og flere forbrenningsanlegg fikk installert slik teknologi for å redusere dioksinutslippene. Likevel antas det at kommunale søppelforbrenningsanlegg fortsatt er en stor kilde for utslipp av dioksin til miljøet. Dessuten har reduksjonen av dioksiner i røykgass resultert i en økning av forurensende dioksiner i askerester.
Bromerte flammehemmere
Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemiske stoffer som anses for å være blant de farligste miljøgiftene. De finnes i økende grad i naturen og i mennesker. Bromerte flammehemmere brukes i blant annet elektriske produkter, bygningsmaterialer og tekstiler for å gjøre dem mindre brannfarlige.
Når disse produktene havner på avfallsdeponier, vil bromerte flammehemmere og andre miljøgifter kunne lekke ut i naturen med sigevannet. Spredning av forurenset sigevann kan skje via bekker og elver til innsjøer og kystområder, hvor de tas opp i vannlevende organismer.
Stoffene har meget stabile forbindelser, og de oppkonsentreres derfor i næringskjedene når de sprer seg i miljøet. Undersøkelser viser økende konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i blod og morsmelk, sedimenter, fisk og fugleegg. Giften er funnet i fjerntliggende områder som for eksempel Arktis. Her hjemme er det blant annet funnet svært høye konsentrasjoner av denne gifttypen i ørret fra Mjøsa.
Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved langvarig eksponering er det påvist at de kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Generelt er kunnskapen om stoffenes langtidseffekter på helse og miljø mangelfull. Pentabomdifenyleter (PeBDE) er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning, og som miljøskadelig.
