|
|
|
|
|
|
|
|
Blodet har blant annet oppgaven med å transportere surstoff fra lungene, til omliggende vev over de minste blodårene, såkalte kapillærer.
Det betyr at de røde blodlegemene i arteriene (lyst blod) er rike på surstoff. I venene derimot, som fører til hjertet (mørkt blod), er de røde blodlegemene fattige på surstoff. Surstoff kommer inn i omliggende vev fra de minste kapillærene. For å muliggjøre det må blodlegemene omforme seg. Betingelsen for denne prosessen er en pH verdi på nøyaktig 7,4 i blodet. Skulle den komme under 7,4, ville ikke blodlegemene lenger kunne omformes og dermed klumpe seg. Ergo kan det ikke komme surstoff inn i vevet og konsekvensen ville vært fatal.
En av metodene kroppen har for å unngå dette og bevare en konstant pH-verdi er å trekke baser ut fra omliggende vev. Dermed synker pH verdien i vevet og resultatet blir oversyring. Oversyring trekker også ut alkaliske mineraler fra beinbygningen, deriblant kalsium. Dette kan tære på beinmassen, føre til osteoporose og andre degenererende sykdommer.
Lav pH er skyld i at kroppen avgir for mye fritt kalsium, som også er gift for kroppen. Hver gang man inntar sur mat og drikke forsurer det pH verdien i kroppsvæskene og krisetiltak settes inn. Dette fører til at kroppens organer; lever, hjerte, nyrer bukspyttkjertel, osv. må jobbe på høygir for å nøytralisere det forsurede miljøet. Utvikler ubalansen seg, kan plagene oppstå som forstoppelse, diarè og oppblåst mage. Dette igjen kan forplante seg videre til: problemer med bukspyttkjertelen, depresjon, vitalitetstap, betennelser, revmatisme, infeksjonssykdommer, muskel og leddsmerter, eksem, forhøyet blodtrykk, migrene, allergi, konsentrasjonsvansker, hodepine, candida, sopp, parasittangrep, mm.
Det vi spiser danner syrer og baser i fordøyelsen. Det er ikke avgjørende om noe smaker surt, søtt eller bittert. Avgjørende er bare hva som dannes ved fordøyelsen: syrer eller baser. En oversyring skjer også gjennom stress, røyking, medikamenter, sykdom og innflytelser utenfra. Når vi går ned i vekt frigjøres fettsyrer.
Hvis man ønsker å gå ned i vekt spiller syre og base en vesentlig rolle. En oversyret kropp vil ha store problemer med å gå ned i vekt. Man kan fastslå at grønnsaker, salat og ren soya er basedannere. Dette gjelder også fiken. Kjøtt, melkeprodukter og kornsorter er på den annen side syredannere. Vi bør derfor spise mer basedannende mat enn syredannende. Fullkornbrød er naturligvis sunnere enn brød med lyst mel. Tygger en grovt brød lenge, danner det seg baser.
Høy-protein/lav-karbo dietter er også kjent for å være forsurende for kroppen. Dette er grunnen til at noe av vektreduksjonen faktisk er et resultat av tap av beinmasse i stedet for kroppsfett. Ved å erstatte noe av proteininntaket med chlorella, kan generell pH balanse bedres.
Chlorella er alkalisk og bidrar til å øke pH-verdien mot den alkaliske siden av skalaen. Inntak av mat som bidrar til riktig syre/-base balanse er nært bundet med godt immunforsvar, mentale funksjoner, nyrefunksjon, høyt energinivå, opprettholdelse av beinmasse og metabolisme.
Noen eksempler på hva som forsurer kroppen:
| Ernæring | Blir til |
| Sukker, søtsaker og produkter med hvitt mel | eddiksyre |
| Kjøtt og for mye fett | urinsyre |
| Svinekjøtt spesielt mye | urin, svovel og salpetersyre, garve og saltsyre |
| Kaffe, sort te | garve- og saltsyre |
| Kullsyreholdig mineralvann | kullsyre |
| Coladrikker | fosforsyre |
| Vin | vin og svovelsyre |
| Levesett | Blir til |
| Kroppsanstrengelser | melkesyre |
| Stress, angst, forargelse | saltsyrer |
| Medikamenter | Blir til |
| Smertemiddel, Aspirin | acetylsalisylsyre |
| Forgiftninger | Blir til |
| Røyking | nikotin og tjære |
| Luftforurensinger | forskjellig |
| Tanngifter (amalgam) | kvikksølv, palladium, bly |
Syre-Base tabell for matvarer:
| Sort | Grønt | Lyserødt | Mørkerødt |
| Sterk basedannende | Lett basedannende | Lett syredannende | Sterkt syredannende |
| Frukt | Melkeprodukter | Melkeprodukter | Egg |
| Fiken | Yoghurt naturell, kumelk, morsmelk, fløte | Alle typer oster | Eggehvite |
| Grønnsaker og soya | Tørkede frukter | Frukter | Fisk |
| Chlorella, Spirulina, Gulrot, potet, Kålrabi, løvetann, Oliven, reddik, Selleri, soyabønner |
Epler, bananer, modne pærer, tørket rosin | Aprikos, appelsin, plommer | Alle fiskesorter |
| Egg | Kornprodukter | Grønnsaker | |
| Eggeplommer | Hvetemel, Bygg, Semula, Havre, Havremel, Mais, Maismel, Ris, Deigvarer, Rugmel og hvetemel som er raffinert. | Rabarbra, rosenkål, Tomater | |
| Friske frukter | Grønnsaker | Melprodukter | |
| Eple, Banan, Bjørnebær, Klementin, Daddel, Fiken, Grapefrukt, Granateple, Pære, Blåbær, Rips, Kirsebær, Mandarin, Fersken, Vannmelon, Sitron, Sukkermelon, Vindruer | Artisjokker, tørkede Bønner, tørkede Erter, Purreløk, Mais, Asparges, Løk | Rugmel fullkorn, Hvetemel fullkorn. Tygges dette leeeenge gjøres dette om til lett basedannende |
|
| Grønnsaker og salat | Nøtter | Kjøtt og pølser | |
| Blomkål, Bønner, Brokkoli, Champinjong, Dill, Alle salater, Grønne erter, Hagegresskar, Agurk, Karse, Paprika, Reddik hvit, Gressløk, Knollseleri, Spinat | Hasselnøtter, Pistasjenøtter | Fjærkre, Lam, Okse, Svinekjøtt, Vilt, Pølser av alle slag | |